Gi meg ro!

Eg e rastlaus!
Eg e kje bare litt rastlaus, men mye!

Når eg sette meg ner på rommet aleina, så e d nesten som eg må ut igjen me ein gang! Eg MÅ se folk!! Eg leste ein artikkel at rastlaushet komme av at me e redde for å møta oss sjøl. Nå e ikkje eg redd meg sjøl, tvert om! Eg ser meg sjøl i speilet fleire gonger for dagen! Eg springe ikkje å gjømme meg då!

I lengden blir det slitsomt! Hvis du ikkje kan setta deg ner og slappa av me deg sjøl, så meine eg at det e noge gale ein plass! Enten lade du battrinå dine me folk eller aleina, så enkelt! Eg lade me folk, og spesielt gode venner! Med uvenner kreves det mye energi. Min uvenn e pc-en! Den gjer meg rastlaus. Det e liksom underholdning, men egentlig e den bare full av tull!

I dei siste dagane har den ført så mye vondt me seg at kommande uka ska den ut! Eg vil kje ha den på rommet lenger! Eg håpe på å få brukt mye av den tiå eg bruke på pcen på Gud!

Dette blir ein utfordring, men for dei som gidde å lesa bloggen, så blogga eg om det rett før jul! Då hadde eg ei uka uten pc, det va ei herlige uka! Nå e d tid for å prøva å holda seg vekke lenge!

(Det e bare fritidspcen som ska vekk, ikkje den på skolen! Eg blir nok å treffa på facebook i skoletidå ;)