tirsdag 7. september 2010

Thats whats friends are for

Av og t kjenne du bare at du trenge å komma deg vekk. Lang vekk! Bryne e langt vekke fra Stavanger. Sjølsagt e d godt å ver i Stavanger og, men forandring fryde!

Idag hadde eg ein dårlig dag, eller, dvs han va strålande heilt t gymmen. Når folk jukse blir eg sur, skikkelig sur. Slapp av, eg har komme fort over det i gymmen. Men eg blir likevel skuffa, og ofte ser eg på det som min feil. I eine timen i dag lerte eg at når ein e sur så ska ein skifta fokus. Lett for nogen, vanskelig for andre. Litt usikker på ka d e for meg.

Uansett så henge d litt i resten av dagen, og då e d godt å få lov å reisa vekk fra dei folkå som såre (ikkje at dei meine noge vondt mot meg direkte). Det e godt å få annerkjennelse på at den ein e, e d ok å ver. Samtidig har Gud noge for oss, veldig mye for oss. I løpet av kvelden blei det spis is og sjokolade, og eg kjenne eg blir bare meir og meir åpen for Gud, og kor han vil ta meg med hen!

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar