tirsdag 7. september 2010

Thats whats friends are for

Av og t kjenne du bare at du trenge å komma deg vekk. Lang vekk! Bryne e langt vekke fra Stavanger. Sjølsagt e d godt å ver i Stavanger og, men forandring fryde!

Idag hadde eg ein dårlig dag, eller, dvs han va strålande heilt t gymmen. Når folk jukse blir eg sur, skikkelig sur. Slapp av, eg har komme fort over det i gymmen. Men eg blir likevel skuffa, og ofte ser eg på det som min feil. I eine timen i dag lerte eg at når ein e sur så ska ein skifta fokus. Lett for nogen, vanskelig for andre. Litt usikker på ka d e for meg.

Uansett så henge d litt i resten av dagen, og då e d godt å få lov å reisa vekk fra dei folkå som såre (ikkje at dei meine noge vondt mot meg direkte). Det e godt å få annerkjennelse på at den ein e, e d ok å ver. Samtidig har Gud noge for oss, veldig mye for oss. I løpet av kvelden blei det spis is og sjokolade, og eg kjenne eg blir bare meir og meir åpen for Gud, og kor han vil ta meg med hen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar